Hvilken betydning har Språkbanken for norsk språk i teknologiutviklingen?

Språkbanken er en viktig ressurs for fremtiden til det norske språket og utvikling av gode taleteknologiløsninger på norsk. Vi i Max Manus AS har hatt svært god nytte av taledatabasene i Språkbanken under utviklingen av den norske talegjenkjenningsløsningen Tuva. Her har vi laget bred støtte for dialektuttale, samt både bokmål og nynorsk skriftspråk. En videre satsning på å samle nye oppdaterte databaser av god kvalitet, samt et større fokus på vedlikehold og tilgjengeliggjøring av disse vil være av stor verdi – ikke bare for teknologigigantene, men også for mindre utviklermiljøer som ønsker å lage gode løsninger på norsk.

Nrk har skrevet om saken her:
Staten har brukt 72 mill. på norsk språkdatabase: – Tjener ikke formålet

Og snakket om det i Dagnytt18. (3.12.2018 ca 18.50) Her kan du høre Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre og Teknologidirektør Shahzad Rana i Microsoft Norge . Han er medlem av Språkutvalget som har lagt frem rapporten Språk i Norge – Kultur og infrastruktur

Språkrådets rapport om Språk i Norge – kultur og infrastruktur

 

 

Tekster med stemmen

Da den selvstendig næringsdrivende og tekstforfatteren fikk smerter i hendene fant han på egenhånd frem til løsningen som gjør at han fortsatt kan jobbe. Med Tuva talegjenkjenning på norsk leverer han tekstoppdrag som før – skrevet med stemmen.

Det han først trodde var smertefull senebetennelse i hendene viste seg å vare, uten at de flere titalls behandlerne han oppsøkte kunne gi ham svar på hvilken sykdom som hadde rammet ham. På eget initiativ søkte han etter løsninger for talegjenkjenning og kom over en artikkel som omtalte regjeringens bevilgning av penger til Max Manus for utvikling av talegjenkjenning på norsk. Han tok kontakt med Max Manus og fant muligheten han var på jakt etter.

Tuva ble lansert i august og i oktober var Bendik i gang som aktiv bruker. I dag er han blant dem som har lagt ned flest dikteringstimer i løsningen som han fikk bevilget fra NAVs hjelpemiddelsentral. Å tak i programmet som gjør det mulig for ham å stå i jobb var ikke enkelt. Ingen leger opplyste om muligheten med Tuva talegjenkjenning og som selvstendig næringsdrivende skulle det vise seg å være utfordrende i møte med NAVs regelverk.  

Da jeg tok kontakt med NAV for å bestille hjelpemiddelet jeg trengte for å kunne fortsette i arbeid fikk jeg først høre at jeg måtte ha vært syk i 2 år før jeg kunne søke om dette, eventuelt at en kliniker kunne bekrefte at sykdommen ville vare i lang tid. Tenk det, syk i 2 år før man kan få hjelp til å jobbe igjen! Heldigvis skrev en fysioterapeut en sykemelding som ble godtatt, forteller tekstforfatteren. Etter to måneder behandlingstid fikk han innvilget tilgang til Tuva, han mottok en mikrofon og kode for å laste ned den skybaserte programvaren og kunne gå i gang med den eneste talegjenkjenningsprogrammet som finnes på norsk. Opplæring klarte han seg fint uten, selv om dette var et tilbud han hadde.

Tilvenningen
Overgangen fra å skrive på tastatur til å skrive med stemmen via en mikrofon tok naturligvis litt tid. – Å diktere er en annen måte å skrive på, du må ikke bare venne deg til å si komma og punktum, du må også tenke annerledes. På tastatur er det mulig å stoppe å tenke underveis, når man skriver med stemmen blir tenkepausene så tydelige. Jeg oppdaget for eksempel uvaner med å bruke pauseord som nemlig da jeg begynte å skrive med stemmen. Han har brukt Tuva talegjenkjenning hver eneste dag siden han fikk det i fjor høst. – Nå tror jeg faktisk at jeg skriver raskere med stemmen enn med tastatur.

Tekstforfatteren har erfart at det blir bedre flyt når han ikke ser på skjermen mens han dikterer, at han ikke følger med på at teksten dukker opp, men heller leser gjennom til slutt når teksten er ferdig skrevet. – Det skaper mer flyt for meg på denne måten, forteller tekstforfatteren, som fortsatt bruke tastatur i begrenset grad – til å gå over artikkelen og rette opp eventuelle feil. – Men jeg vil også lære med Tuvas talekommandoer for redigering, ingen tvil om det. Dessuten vet jeg at Tuva – som med all machine learning – blir bedre jo mer jeg bruker løsningen. Jeg bygger en stadig større personlig ordbok og Tuva lærer å kjenne hvordan akkurat jeg uttaler ord.

Tkstforfatteren har til gode å oppleve nedetid på programvaren, men forteller at det noen ganger kan henge litt og kreve omstart av program eller pc. Han fant også ut at en kraftig pc er lurt å ha, samt at et stabilt nett er nødvendig siden løsningen er skybasert. – Tuva er en smart løsning, fordi den er skybasert kan man logge seg på fra hvilken som helst pc og bare gjenoppta arbeidet der man slapp.

Han synes fortsatt det er litt merkelig å være tekstforfatter og skrive med en mikrofon. Samtidig er han klar på at uten Tuva kunne han ikke jobbet, og han får det fint til siden han driver for seg selv og ikke jobber i kontorlandskap. – Det er nødvendig å ha eget kontor når man skal skrive med stemmen. Det er et tankekors i mange virksomheter hvor folk sitter i åpne landskap. Det er viktig at ledere tilrettelegger for dem som får plager av å bruke tastatur.

Nyttig for mange
Ifølge tekstforfatteren kan mange kontormedarbeidere ha nytte av talegjenkjenning. – Talegjenkjenning kan kombineres med bruk av tastatur og slik forebygge at folk blir sykmeldt på grunn av musearm, senebetennelse eller andre plager.

Han påpeker at fastleger må kjenner kjenne til denne løsningen og henvise fremfor å sykemelde pasienter som står i fare for å forsvinne fra arbeidslivet på grunn av plager fra bruk av tastatur. Selv er planen hans å bli helt frisk, han trener aktivt og opplever å være på bedringens vei. Mest av alt er han opptatt av å ikke bli sykemeldt, men være i aktivt arbeid.

Jeg anser meg heldig at lanseringen av Tuva var klar akkurat da jeg ble syk.

Råd til andre

På spørsmål om hva han vil si til nye brukere av Tuva er tekstforfatteren klar: – Ta tiden til hjelp! Programmet blir bedre jo mer du bruker det. Det er lurt å laste opp tekster du har skrevet tidligere og lese opp tekster så Tuva lærer å kjenne akkurat din stemme. Legg også inn ord du bruker ofte. Være tålmodig i starten, det tar litt tid å venne seg til Tuva, men det vil bli bedre. han anbefaler også opplæring til dem som føler seg litt usikker på teknologien.

Hjelpemiddelsentralene er nå klare til å ta i mot Tuva!

Alle hjelpemiddelsentralene er informert om at Tuva Talegjenkjenning nå kan bestilles. De første brukerne er allerede på løsningen, og flere venter nå på å få Tuva installert og få opplæring i bruk av systemet

Det er med et stort smil vi kan fortelle at Hjelpemiddelsentralen nå er klare til å ta i mot bestillinger på Tuva. Alle hjelpemiddelsentralene er informert om at Tuva Talegjenkjenning nå kan bestilles. De første brukerne er allerede på løsningen, og flere venter nå på å få Tuva installert og få opplæring i bruk av systemet. Max Manus AS holder nå fortløpende opplæring av de ansatte ute hos hjelpemiddelsentralene i bruk av Tuva.  Vi gleder oss til fortsettelsen!

Tuva har fått HMS-artikkelnummer 235511. ( se også HMS Art.nr 235510 for enkeltsidig hodetelefon)

Du kan henvise til HMS-nummeret når du snakker med hjelpemiddelsentralen i ditt fylke. Se hjelpemiddeldatabasen.no/
Se her for mer informasjon om hvordan man går frem for å søke om Tuva

Max Manus lanserer Tuva

Norske Tuva lar deg styre PCen og skrive med stemmen!

Max Manus AS lanserer i dag etterspurt talegjenkjenning og stemmestyring på norsk. Løsningen har fått det helnorske navnet Tuva.

Bruk stemmen til å skrive e-post, dokumenter og tekster på norsk, i programmene du bruker. Tuva gir deg teksten og kontrollen uten tastatur og mus. Raskt og enkelt!

Tuva blir et viktig hjelpemiddel for de som ikke kan bruke tastatur og mus for å produsere tekst og styre PCen. Det er store samfunnsmessige besparelser ved at teknologien får flere i arbeid. Løsningen kan også komme mange andre til gode. Vi mennesker produserer tekst mer enn fire ganger raskere med stemmen enn med tastatur.
Med stemmen kan du styre din PC. Du kan utføre oppgaver og navigere i applikasjoner og i Windows. Du kan trykke på tastaturknapper, åpne applikasjoner, flytte fokus mellom åpne programmer eller til skrivebordet og oppgavelinjen. Du kan be programmene utføre kommandoer med stemmen. Snakk naturlig til Tuva og produser tekst raskt og direkte i f.eks. Microsoft Word, Microsoft Outlook eller QuickNote fra Max Manus AS.

Godt fornøyde brukere
Terje Lønseth er en av mange som har vært med på brukertesting av Tuva. Han var spent, men forteller at Tuva overgikk hans forventninger. «Jeg ble positivt overrasket. Etter at profilen min var lagt inn, gjenkjente Tuva ord, egennavn og faguttrykk som jeg ikke forventet at Tuva ville kjenne igjen. Tuva fungerte smertefritt og gir meg muligheten til å skrive flere ganger raskere enn når jeg skriver selv. Jeg unngår belastningsskader». Han legger til at diktering krever en noe annerledes tilnærming enn å skrive med tastatur, men at det er en vanesak. «Jeg vil helt klart fortsette å bruke Tuva fremover», slår Terje fornøyd fast.

Tuvas kunstige intelligens
Tuva er utviklet for å forstå norsk språk og norske dialekter og forstår deg selv om du ikke har norsk som morsmål, så lenge du bruker norske ord. Tuva forstår nå over 200.000 av de mest brukte ordene på norsk. Denne ordbanken vokser og forbedres ved bruk og vil derfor også inneholde nye ord og egennavn som kommer inn i språket. Selve gjenkjenningsmotoren i Tuva er utviklet i nært samarbeid mellom språkeksperter hos Max Manus AS og Nuance.

Brukerne i fokus 
Max Manus AS sine lange erfaring fra talegjenkjenning på sykehus har vært sentral i utviklingen av Tuva. – Brukerne er alltid i fokus, vi utvikler teknologien basert på tilbakemeldingene vi får, sier salgssjef Jacques Svarverud. – De viktigste funksjonene er med i første versjon av Tuva som slippes i dag. Videre slipper vi ytterligere to nye versjoner av Tuva denne høsten med enda mer funksjonalitet basert på tett dialog med brukermassen vår. Han forteller at nærmeste planen for Tuva er spesialtilpasninger mot bl.a. dyslektikere og vurderinger av behov hos andre nye målgrupper. – For brukergrupper innen dysleksi har vi et tett samarbeid med Lingit AS hvor vi allerede har på plass en integrasjon med deres talesyntese i vårt Tuva-produkt, sier Svarverud

Her kan du lese mer om  funksjonene og hvordan du kan få  tilgang til Tuva .

I juni lanserer Max Manus AS talegjenkjenning på norsk

Max Manus AS er svært glade for å kunne lansere en løsning for talegjenkjenning på norsk i juni. Et av hovedmålene med løsningen er å hjelpe personer med funksjonsnedsettelse eller midlertidige belastningsskader tilbake i arbeid eller forbli i arbeidslivet ved bruk av talegjenkjenning.

Å kunne produsere tekst og betjene en PC kun ved hjelp av stemmen vil være til stor nytte for de som av ulike årsaker ikke kan bruke mus og tastatur. Med talegjenkjenning for norsk vil du ved hjelp av stemmen kunne skrive dokumenter og e-poster, samt navigere deg rundt på din PC.

Første versjon av produktet vil egne seg godt til personer som har funksjonsnedsettelser eller belastningsskader som gjør at de kan bruke tastatur og mus til en viss grad, men som har behov for et hjelpemiddel som kan avlaste for de mest tastaturtunge oppgavene. Produktet vil være tilgjengelig gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen.

Talegjenkjenning i praksis

Click to download...

 

Skrive og navigere med stemmen
I videoen av produktets alfa versjon viser vi hvordan man kan åpne Microsoft Word og produsere en tekst kun ved hjelp av stemmen. Teksten kommer fortløpende opp mens man snakker, og man skal si alle de ord og tegnsettinger man ønsker skal være med i teksten. I denne videoen viser vi at det kan oppstå feil i teksten. I dette tilfellet oppstår det ved nøling i dikteringen og ved bruk av ord som enda ikke finnes i ordboken. Feilene rettes ved hjelp av en talekommando eller tastatur. De ordene som ikke er kjent for talegjenkjenningssystemet har i dette tilfellet engelsk uttale. Slike ord kan du legge til i din personlige ordbok og systemet vil kunne kjenne dem igjen riktig. Du kan også trene systemet til å forstå hvordan du uttaler disse ordene. Eksempler på dette vil legges ut som demovideoer fremover.

Med stemmekommando kan du åpne applikasjoner med stemmen og gjøre enkle formateringer av tekst som fet skrift, kursiv og understreking og justering av tekst. Man kan også spille av egen innlesing og få teksten lest opp ved hjelp av talesyntese. Talesyntesen er levert av vår samarbeidspartner Lingit

Hvor langt har vi kommet?
I løpet av 2016 fikk vi på plass en alfaversjon av norsk talegjenkjenning som har gjennomgått de første brukertester for både gjenkjenningskvalitet og brukervennlighet. Tilbakemeldingene fra testene har vært gode, og vi gleder oss til den siste fasen av prosjektet som omhandler produktmodning og optimering av løsningen. Her vil vi kunne bruke og utnytte de store mengder av innsamlede data som vi har samlet i prosjektet som vil øke kvaliteten i enda større grad frem mot lansering i juni 2017.

De siste månedene har vi bearbeidet og ryddet i dataene så alt er klart for språkmodellering for generell norsk tale. Dette er en stor jobb og 1,5 milliarder ord er brukt som underlag i treningsprosessen. Dette er dokumenter som representerer norsk dagligtale både for formelt og uformelt språk. Nå er vi i treningsfasen og trener språkmodellene og ordboken på alt materiale som er samlet inn. Denne jobben er ferdig i slutten av mars hvor vi lanserer en betaversjon som vil brukes til siste fase med brukertesting.

Tidslinje Talegjenkjenning generell norsk

 

Foreløpige tester på betaversjonen viser lovende resultater, så vi gleder oss stort til siste fase av prosjektet med innspurt frem mot lansering av prosjektet i juni.
Ønsker du å følge med på utviklingen i prosjektet registrer deg her for å motta våre nyhetsbrev . Her vil vi presentere nyhetene etter hvert som de blir klare samt videoer som viser produktet i praksis.

Tastenes tid kan være forbi

I Norge vil Max Manus lede oss inn i talegjenkjenningens æra. Vil skriving noen gang bli det samme igjen? Spør Morgenbladet seg og forteller om talegjenkjenningens historie over 6 sider i sin teknologidel.

Les artikkelen på Morgenbladets sider  her: 

For å høre å høre mer om talegjenkjennelseteknologi, ikke nøl med å ta kontakt med oss .

Faksimile fra Morgenbladet 09. desember 2016

Punktum for tastaturet s2og3

 

Punktum for tastaturet s6og7

  

Punktum for tastaturet s4og5

Max Manus vinner anbud for generell talegjenkjenning på norsk

Max Manus har fått tilsagn om å utvikle talegjenkjenning på bokmål og nynorsk etter oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet.

Max Manus er meget glade for å vunnet den internasjonale konkurransen i regi av Arbeids- og Sosialdepartementet (ASD) for utvikling av talegjenkjenning på bokmål og nynorsk. Vår prosjektsøknad har fått tilsagn om totalt 12,7 millioner kroner for utvikling av talegjenkjenning for norsk dagligtale, der et av hovedformålene er å hjelpe funksjonshemmede eller andre midlertidig handikappede med eksempelvis belastningsskader tilbake i jobb. Løsningen skal muliggjøre bruk av talegjenkjenning i daglig arbeid i Windows-applikasjoner for de som ikke kan bruke tastatur på en konvensjonell måte. Løsningen skal også kunne brukes som hjelpemiddel for dyslektikere og som støtteverktøy i skole for barn og ungdom. Prosjektet vil jobbe tett med relevante brukergrupper for å sikre at løsningen tilpasses ulike brukerbehov.

Vårt nye produkt skal videreutvikles fra vår eksisterende programvare for talegjenkjenning, som i dag leveres til helsevesenet. For å tilpasse talegjenkjenning til dagligtale vil vi samle inn tilstrekkelig med tekstkorpuser fra dagligtale for å dekke hele det norske språk, mye av dette vil hentes fra Språkbanken. Det estimeres en utviklingsperiode frem til utgangen av 2016.

Max Manus samarbeider i prosjektet med talegjenkjenningsmiljøet ved NTNU og den norske talesyntese-leverandøren Lingit AS som underleverandør av talesyntese for bokmål og nynorsk.

Max Manus har vært i skarp konkurranse med flere leverandører, og da er det ekstra hyggelig at vår prosjektsøknad trekkes frem som den beste kandidaten til å realisere et fullgodt produkt for talegjenkjenning på norsk også utenfor helsesektoren.